EUROPA OPPDAGER ALTA

    En utstilling av bilder fra reiser til Alta i 1799 og 1826-1829



    Utstillingen består av 37 bilder og noen utvalgte gjenstander fra to av de tidlige «reiser» til Alta og Vest-Finnmark. På begynnelsen av 1800-tallet var den nordligste delen av Norge et «terra incognita», et ukjent land for de fleste mennesker i Europa.


    Utstillingen vises i første omgang fram til og med 31.12.2016


    Den ene reisen ble gjort i 1799 av den svenske greven og offiseren, A. F. Skjöldebrand. Den andre reisen var en vitenskapelig ekspedisjon fra Frankrike som var i Alta 1838-1839, Recherche-ekspedisjonen.


    Disse reiser ble gjort før fotografiets tid. De som reiste lagde tegninger og akvareller for å vise hvordan det så ut i nordlige strøk. Deres vakre bilder bidro til å inspirere mange andre i Europa til å ta turen mot nord for å oppleve den storslåtte naturen og de for mange eksotiske kulturforhold.


    De utstilte bilder er gruppert etter fire typer motiver:

    1.       Handelssteder og administrasjonsseter ved Altafjorden

    i 1799 og 1838-1839.

    2.       Det engelskeide kopperverket i Kåfjord i Alta 1838-1839 (Norges største gruveforetak i 1840).

    3.       Nordlyset og observatorier i Alta 1838-1839.

    4.       Alta-Kautokeinovassdraget.

    Bildene tilhører Alta Museum og Alta rådhus. Bildene fra rådhuset er innsamlet av tidligere rådmann Knut Krane.


    Skjöldebrandbilder – akvareller fra 1799

    Akvarell av A.F.Skjöldebrand av Barila i Altaelva i 1799


    Den svenske greven og obersten Anders Fredrik Skjöldebrand reiste gjennom Finnmark til Nordkapp i 1799 med sin følgesvenn italieneren Joseph Acerbi.

     

    På 1800-tallet skilte man i England mellom «tourists» som reiste på de etter hvert nedtråkkete veier til klassiske steder i Hellas, Italia og Spania («The Grand Tour») og «travellers» som la ut på røffere oppdagelsesreiser til mer ukjente steder som Nordkalotten. Skjöldebrand var en «traveller».

     

    A.F. Skjöldebrand var spesielt opptatt av vannets løp gjennom landskapet. Av de 62 bilder vi kjenner fra hans reise gjennom Sverige og Finnmark til Nordkapp i 1799 er over halvparten av elver, bekker og fosser. Skjøldebrand var bergtatt av fossene og det vakre, men litt fryktinngytende landskapet fra Sautso til Kautokeino.

     

    De opprinnelige bildene til Skjöldebrand var akvareller som i dag eies av Nationalmuseet i Stockholm. Bildene ble trykt opp tidlig på 1800-tallet som litografier både i farger og i svart-hvitt utgave.


     

    Recherchebilder – tegninger laget 1838-1839


    I 1838-1840 dro en ekspedisjon fra Frankrike til Skandinavia, Sapmi, Spitsbergen og Færøyene for å gjøre botaniske, zoologiske og geologiske undersøkelser og folkelivstudier.

     

    Ekspedisjonens egentlige navn var «Commission scientifique du Nord». Den blir av og til kalt Gaimardekspedisjonen etter dens leder, Paul Gaimard. Men oftest har den gått under navnet «Recherche-ekspedisjonen» etter følgeskipet «La Recherche» («forskning»).

     

    Prosjektet var støttet av franskekongen Ludvig Filip (konge 1830-1848). Det var et samarbeids-prosjekt med regjeringene i Danmark, Sverige og Norge og forskere fra disse land deltok også.

     

    Ekspedisjonens bilder ble laget som svart-hvitt tegninger, men de ble etter kort tid trykt opp og utgitt som håndkolorerte litografier.

     

    Fem av ekspedisjonens medlemmer overvintret i Bossekop i Alta vinteren 1838-1839 blant annet for å studere nordlyset. De hadde med seg siste nytt i måleinstrumenter. Men gode fotoapparater var enda ikke oppfunnet. Derfor satt de ute og tegnet «med frostbitte fingernegler» hvordan nordlyset endret seg med noen minutters mellomrom. På alle deres nordlystegninger er tidspunktet nøyaktig angitt.

     

    De fant ut som de første i verden, at nordlysets høyde oftest var 90-130 km over jordoverflaten. Fordi de gjorde så fremragende nordlysforskning kom mange andre vitenskapsmenn til Alta på 1800-tallet for å gjøre nye studier.

     

    Alta kan derfor takke Rechercheforskerne for at byen med rette kan seg «Nordlysbyen».