STORSTEINEN

    Storsteinen er et av de fem bergkunstområdene i Alta som er innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste. Storsteinen ligger i to private hager i Bossekop og er ikke tilgjengelig for publikum. Steinen ble funnet av skytebas Aage Nilsen som i 1973 var tilkalt for å vurdere sprenging av den store steinen. Mens han undersøkte toppflaten så han noen figurer som var hogget inn. Dette reddet steinen fra å bli sprengt i stykker.

    Oppdagelsen av helleristningene på Storsteinen var det første av en rekke helleristningsfunn i Alta utover på 1970-tallet. Ikke lenge etter at Storsteinen ble funnet, ble også de første helleristningene funnet i Hjemmeluft. 

     
    Storsteinen 1961. Steinen må ha ruvet godt i steinalderens landskap. Foto: Widerøe. VAM ©
     
    Storsteinen 2009. Steinen ligger midt i bildet og er dekket til med et lyst materiale. Foto: Heidi Johansen, VAM ©
     

       
      En stor menneskefigur fra fase 3 er hogget over tre rein fra fase 1. Digitalt bearbeidet foto: Karin Tansem, VAM ©

    Storsteinen har bratte sider og en toppflate på litt under 50 m2. Den skrånende flaten ligger 21-22 m.o.h. Her har flere hundre ristninger blitt hogget over hverandre gjennom en lang tidsperiode. Figurene er fra de tre eldste fasene (dvs ca 7000-4000 år siden) og består hovedsakelig av rein, elg og mennesker, men også andre figurtyper finnes. Det kan være vanskelig å tolke noen figurer, dels fordi de er hogget over hverandre, dels fordi overflaten er relativt forvitret og overgrodd med lav.

    Storsteinen er atypisk i den forstand at man gjennom flere tusen år har kommet tilbake for å lage nye helleristninger på den samme, lille bergflaten. Det er derfor mange overhogde figurer på steinen. Det vanlige i Alta har vært at man har tatt i bruk nye bergflater lavere i terrenget etter hvert som landhevingen gikk sin gang og nye glatte bergflater steg opp fra havet. Storsteinen ligger midt mellom de andre store helleristningsområdene i Alta, med Hjemmeluft/Kåfjord på den ene siden og Amtmannsnes på den andre. Hjemmeluft og Kåfjord var de viktigste områdene i de to eldste fasene. I den tredje fasen opphører aktiviteten så godt som helt der, og Amtmannsnes blir det nye store området for å lage helleristninger. Men gjennom alle disse tre eldste fasene med skiftende fokus, har Storsteinen beholdt sin rolle som rituelt sted. I fase 4 og 5 vender man så tilbake til Hjemmeluft igjen, og ingen flere helleristninger blir laget verken i Kåfjord, på Storsteinen eller på Amtmannsnes.

    Storsteinen var helårstildekket fra 2006 til 2009 for å beskytte mot fryse-/tineprosesser og for å fjerne lav. Fravær av dagslys under en slik tett tildekking fører til at laven etter hvert forsvinner slik at ristningene blir enklere å dokumentere. Tildekkingsoppdraget ble utført av Protan Takservice i Alta. Se også Skjøtselnytt 2007 -1.

    Storsteinen ble dokumentert på nytt av Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum sommeren 2009. En fullstendig fremstilling av alle figurene på steinen kan nå ses i museets nye bergkunstutstilling som åpnet våren 2011.
     
     
    Tildekking 2006/2007. Foto: Karin Tansem, VAM
     
     
    Dokumentasjon 2009. Foto: Martin Hykkerud (tv) og Karin Tansem (th), VAM.
     
     
     
    Ferdig! Alle foto: Heidi Johansen, VAM.