HJEMMELUFT


           
      En bjørnebinne med to unger. Bak bjørnene kan vi skimte en rad bjørnespor. Bergbukten 4A, Hjemmeluft. Fase 1. Foto: Karin Tansem, VAM ©

    Hjemmeluft er det største av Verdensarvområdene med mer enn 3000 figurer. De første helleristningene i Hjemmeluft ble funnet av lokalbefolkning i 1973. Hjemmeluft er det eneste av Verdensarvområdene som er tilrettelagt for publikum med gangveier. Disse åpnet i 1987. Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum ligger i Hjemmeluft. Museet åpnet i 1991.

    Hjemmeluft er en liten bukt med flott utsikt ut over Altafjorden, man kan se helt til de store øyene Seiland og Stjernøya som ligger ytterst i fjorden. Det samske navnet for Hjemmeluft er Jiepmaluokta som betyr kobbebukta.

    Helleristningsfeltene ligger på fast berg og enkelte mindre steinblokker på begge sider av bukta, og det er også spor etter forhistorisk bosetning i området. Verdensarven i Hjemmeluft deles inn i forskjellige lokaliteter, som igjen består av mange felt. De største lokalitetene i Hjemmeluft er: Bergbukten, Ole Pedersen, Bergheim, Apana Gård og Apanes.


          
      Elg og skiløper. Dette er den eneste skiløperen i Alta. Apana Gård 12. Fase 5. Foto: Karin Tansem, VAM ©

    Feltene ligger 8,5-26,5 m.o.h. Når helleristningene ble laget, lå bergflatene på svaberg i strandsonen. Etter hvert som landet hevet seg, ble nye bergflater tilgjengelig, og man tok i bruk disse for å lage helleristninger på. Professor Knut Helskog ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet daterer helleristningene til perioden 4200 f.Kr. - 200 e.Kr. og deler dem inn i fem faser ut fra høyde over havet og stilistiske variasjoner (Helskog 2000).


    Fase 1: 4200-3300 f.Kr.
    Fase 2: 3300-1800 f.Kr.
    Fase 3: 1800-900 f.Kr.
    Fase 4: 900-100 f.Kr.
    Fase 5: 100 f.Kr.-200 e.Kr.


    I sin doktorgradsavhandling i arkeologi ved Universitetet i Tromsø høsten 2010 argumenterer Jan Magne Gjerde for at helleristningene i Alta er omkring 1000 år eldre enn tidligere antatt, og han foreslår følgende datering av de fem fasene:
     


    Fase 1: 5200-4200 f.Kr.
    Fase 2: 4200-3000 f.Kr.
    Fase 3: 3000-2000 f.Kr.
    Fase 4: 1700-1200 f.Kr.
    Fase 5: 1100-200 f.Kr.

    Hjemmeluft og Kåfjord var de viktigste områdene for produksjon av helleristninger i fase 1 og 2. Disse områdene ligger på hver sin side av innløpet til Kåfjorden, en liten sidefjord til Altafjorden. På Storsteinen, som ligger litt lenger mot vest i bunnen av Altafjorden, er det også figurer fra de to eldste fasene. Det er funnet svært få helleristninger fra fase 3 i Hjemmeluft. Hovedtyngden av den rituelle aktiviteten synes da å være flyttet lenger østover i fjordbunnen, til Amtmannsnes og Storsteinen. Men i fase 4 og 5 ser det ut til at fokuset flyttes tilbake til Hjemmeluft. De eneste helleristningsfeltene vi kjenner fra det siste årtusen f.Kr. er Apana Gård-feltene i Hjemmeluft.
     

    Bergbukten 1, fase 1. Et av de mest innholdsrike og kjente feltene i Hjemmeluft, og første stopp på den tilrettelagte løypa (post 3).  Vi ser et stort fangstgjerde for villrein. Til venstre i gjerdet er det en åpning som reinen vandrer gjennom, og inne i gjerdet står det en jeger med spydet rettet mot strupen på en rein. Til venstre for åpningen kan vi skimte en bjørnejaktscene, hvor flere bjørner er omringet av jegere med spyd og pil og bue. Bjørnesporene forteller oss at bjørnene har vandret fra noen bjørnehi som ligger utenfor bildet. Utenfor gjerdet er det flere elger. Foto: Helifoto.


































    Det er et stort og variert utvalg av figurer og scener i Hjemmeluft. Spesielt i de to eldste fasene er det store scener som viser mennesker og dyr i ulike aktiviteter som jakt, fangst og fiske, eller i aktiviteter som kan tolkes som rituelle. Det er jakt på bjørn, rein og elg med pil og bue eller spyd, drivjakt på rein fra båt og land, fangstgjerder for villrein, kveitefiske med snøre fra båt. Det er drektige dyr og gravide kvinner, bjørnehi og bjørnespor, ulike typer båter, geometriske mønster. Av dyrearter som er avbildet er det bjørn, rein, elg, hund/ulv, rev, hare, hvaler, kveite, laks, gjess, ender, svane, skarv.

    De tilrettelagte feltene

          
      Et av de tilrettelagte feltene (post 7, Ole Pedersen 11A) med helleristninger fra fase 2. For noen år siden var feltet nesten helt dekket av sort lav. Nå er laven i ferd med å forsvinne helt, og feltet er blitt et av de mest spektakulære feltene i Alta. Under den tette laven skjulte det seg en vakker grønn- og rødstripete bergflate som minner om nordlys. Foto: Karin Tansem, VAM ©

    En del av feltene i Hjemmeluft er tilrettelagt for publikum med et 2,9 km langt gangveisystem som går fra museet til helleristningsfeltene på vestsiden av bukta (Bergbukten, post 3-6, fase 1 og 2), videre langs stranda og til feltene på østsiden av bukta (Ole Pedersen og Apana Gård, post 7-14, fase 1, 2, 4 og 5). Det er flere sitteplasser langs gangveien, og det er mulig å ta seg fram med rullestol eller barnevogn.

    De tilrettelagte feltene spenner over en lang tidsperiode. Feltene som ligger høyest i terrenget, er de eldste, og jo lavere man kommer i forhold til havnivå, jo yngre blir feltene. Når man beveger seg fra felt til felt, legger man raskt merke til forskjeller mellom figurer på ulike høydenivå. Disse variasjonene er i Hjemmeluft lettest å se når det gjelder figurer som rein, elg og båter.

    Museet tilbyr guidete turer på flere språk for grupper som forhåndsbestiller. For enkeltbesøkende er et fyldig guidehefte inkludert i billettprisen. I juli måned tilbys det også en guiding på engelsk pr dag for individuelle besøkende hvor forhåndsbestilling ikke er nødvendig. Mer informasjon om alle guidete turene finnes her.


    En del av helleristningene i Hjemmeluft ble malt med rød farge for flere tiår siden. Dette var tidligere en vanlig måte å gjøre helleristninger synlig på. Men det er kke noe som tyder på at helleristningene opprinnelig ble malt. I dag er oppmaling omdiskutert, og man er opptatt av å finne andre måter å synliggjøre figurene.

    I Alta vil ikke nye felt eller figurer bli oppmalt, og vi er nå inne i en prosess hvor vi får malinga fjerna fra noen av de malte feltene. I årene som kommer vil det derfor bli flere umalte helleristninger å se enn det er i dag. Vi håper publikum vil ha forståelse for dette.

    Lavvekst på bergene er en viktig årsak til at både de umalte og de malte helleristninger etter hvert blir mindre synlige, i tillegg til at laven er skadelig for helleristningene. Vi har derfor siden 2004 arbeidet for å fjerne laven på alle feltene i Hjemmeluft. Dette gjøres ved å påføre bergene sprit som på sikt tar livet av laven. Berget vil da få tilbake det utseendet det hadde når helleristningene ble laget for flere tusen år siden. Ved å holde bergflatene rene for lav, vil figurene fremstå langt tydeligere enn de gjør i dag, slik at oppmaling kanskje vil bli unødvendig.
     

    Klikk på de markerte områdene for å zoome inn på dem (NB! Dette er bare 2 av de mange helleristningsfeltene du kan se i Hjemmeluft)