PROSJEKTER


    Mangfold: Små og store fortellinger

    I katalogen Erindringer presenteres elevarbeider fra et samarbeid mellom museum, skole og lokalsamfunn, skoleåret 2011/2012. Katalogen avsluttes med Arvid Pettersons refleksjoner om eget arbeid med historie og kulturarv gjennom mange år.


    Les katalogens forord.

    Katalogen kan kjøpes i museumsbutikken.

     


    Ting på pensum


    Et samarbeid mellom Alta Museum og Alta videregående skole.

    Hvilke historier husker vi? Hvilke historier blir tatt vare på? Hvem eller hva bestemmer hvilke historier som er verdt å ta vare på?

    Våren 2011 har elever i tre klasser på tredje året, Alta videregående skole, fått undervisning som supplerer pensumboka og vektlegger aktivitet. Elevene har registrert og dokumentert gjenstander og fortellinger som egne familier har tatt vare på, og som er viktige for forståelsen av etterkrigstida i Finnmark.

    Et utvalg av elevenes fortellinger og refleksjoner blir presentert her:



          
       
       
       
       Utstillingen ble åpnet 26. mars 2009
       
       
       
       Mange og vanskelige oppgaver ble løst under produksjon av utstillingen
       
       
       En siste hånd legges på utsikten fra kjøkkenvinduet
       
       
    2008-09

    Prosjektet er et samarbeid mellom museet og Alta videregående skole. Formålet med prosjektet er å øke elevenes bevissthet knyttet til historiske gjenstander, og bidra til økt refleksjon knyttet til materiell og immateriell kulturarv.

    Museenes tradisjonelle kjennetegn er autentiske gjenstander. Når museumsfolk skriver gjenstander inn i ulike narrative strukturer kan disse bli symboler, som representerer sentrale fortellinger om et sted eller et folk. Når gjenstander blir symboler for noe, vil de også være løsrevet fra den konteksten de opprinnelig ble brukt i. Gjenstandene vil kunne oppleves som mer eller mindre representative for ulike menneskers erfaringer, og noen vil slik ha en nærmere tilknytning til museumsgjenstander og museenes fortellinger enn andre.

    For å øke mangfoldet i og forståelsen av museumsformidling, og bidra til elevers kritiske vurdering av gjenstander og utstillinger, har elevene i dette prosjektet selv utført museumsarbeid, de har hentet inn gjenstander fra egen familie, venner eller omgangskrets og presentert gjenstandene i utstilling på museet. Gjenstandene er ting familien har tatt vare på over tid og som det knyttes minner til, de er av dagliglivets kulturminner. I utstillingen presenterte elevene et mangfold av erfaringer gjennom et tilfeldig utvalg av gjenstander og eiernes fortellinger. Elevene plasserte også de enkelte gjenstandene i ulike kontekster basert på historisk materiale, når den ble produsert og brukt, hvorfor, og hvilken generell betydning den hadde i samtida. Utstillingen ble åpnet 26. mars og sto til 30. april 2009.

    En av elevgruppene laget digital fortelling/film om Bollevargen. Museet vil lage digitale fortellinger basert på åtte av de andre gjenstandene: Foto A-Ford, Friergave, Russefangeskrinet, Disneysamling, Trefat, UNEF medalje, OL medalje og Ridenspagat. Filmene vil bli presentert i nettutstillingen etterhvert som de blir ferdige.

    Se nettutstillingen, her:



    Elevenes digitale fortellinger/tekst og bilde finnes også under www.digitaltfortalt.no.
    Elevene som har deltatt prosjektet er 3. året studiespesialisering 2008/2009: Oxana, Heidi, Hanne, Jørgen, Ørjan, Håvard, Maria, Carina, Charlen, Cathrine, Sara, Janne, Maret, Marianne B, Daniel T, Wegar, Øyvind, Daniel R, Lasse, Fredrik, Martin, Marianne H, Ida, Karine, Agnethe, Camilla, Tina, Ann Kristin, Lars Martin, Vegard F, Louise, Isabell, Eindride, Solveig, Hege, Jesmina, Sandra, Mia, Eilinn, Daniel, Rebecca, Hanne, Marte, Lene-Lise, Siv Rakel, Mari, Linn, Åse, Fredrikke, Trude, Vegard, Bjarne, Eirik, Ina Marita, May Kristine, Sigrid, Ingrid H, Christina, Silje, Lise, Camilla, Sunniva, Stine, Kristin, Anneli, Ingrid O, Line, Mikkel, Edmund, Tom, Heidi, Linn Anita, Gunn-Kristin, Geir Magne, Andreas J, Andreas S, Elena og Jan-Vegard.

    Historielærere: Birgitte Sørensen, Mette Øvrum og Ranveig Mortensen.

    For ytterligere informasjon kontakt prosjektleder/museumspedagog:
    Eva D. Johansen
    evjo@altamuseum.no
    tlf: 95737773


















    Forskjeller og likheter mellom samer og nordmenn
     
           
      Elevarbeid av 10e Alta ungdomsskole
    2006-07.
    Prosjektet ”forskjeller og likheter mellom samer og nordmenn” er et samarbeid mellom museet og Alta ungdomsskole, hvor vi legger til rette for elevenes refleksjoner knyttet til ”oss og de andre”. Vi tar utgangspunkt i elevenes stereotypier og fordommer om de andre, stimulerer til nærmere ettertanke knyttet til egne erfaringer, gruppetilhørighet og mange identiteter. Målet er å gi elevene en mer nyansert forståelse av samer og nordmenn. 
     
    Prosjektet ble gjennomført for første gang skoleåret 2006/2007.
     
    Elevene uttrykker egen forståelse gjennom fotografier og tredimensjonale fremstillinger av samiske kunstverk. Elevarbeidene stilles ut på museet.
     
     
    Elevsitater av 10e Alta ungdomsskole 2006-07:
     
    ”Jeg har blitt litt mer observant når det gjelder den samiske kulturen, hvor/hvordan det opptrer i min hverdag.”
     
    ”Jeg trodde at samer hadde mye mer rettigheter enn nordmenn, men fant ut at det folk sier er egentlig mye fordommer.”
     
    ”Før prosjektet hadde jeg et litt annerledes syn på samer. Jeg tenkte at alle samer hadde mørkt hår og kofte på seg. Da tenkte jeg på den typiske samen. Men nå er det annerledes. Nå vet jeg at samer lever i et heterogent samfunn og at man ikke kan sette dem i bås. Samer og nordmenn er ikke så forskjellige, selv om kulturen og folkedrakten ikke er så like.”
     
    ”Det jeg har lært mest om er forskjeller og likheter innenfor det samiske samfunnet. Jeg har lært at samesamfunnet er et heterogent samfunn, noe som vil si at det er flere forskjellige typer mennesker som driver med flere forskjellige ting, til tross for at de har samme opphav. Derfor er det ikke så lett å sette samene i èn bås. Jeg må innrømme at dette var noe jeg gjorde fra begynnelsen av. Men jeg føler nå at jeg har fått større forståelse, og kan derfor se det i en større helhet nå. Mange snakker om samer og nordmenn som et enten-eller tema. Her kan man heller ikke sette de i èn bås. Det er faktisk mulig å være same og nordmann på samme tid. Verden er mer enn bare sort og hvit.”