PERMANENTE UTSTILLINGER

    Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museums faste utstillinger spenner over et vidt spekter av tema og en lang tidsperiode, fra Finnmarks første bosetning for 11.000 år siden til kampen om Alta-Kautokeino- vassdraget på 1980-tallet.

     
    Finnmarks forhistorie
         
       
    Utstillingen omfatter perioden fram til Kr.f., dvs. eldre steinalder, yngre steinalder og tidlig metalltid. Den eldste bosetningen i Finnmark er rundt 11.000 år gammel. Det var geologen og arkeologen Anders Nummedal som oppdaget de første steinalderboplassene i Finnmark. Dette skjedde i Alta i 1925. Da fant Nummedal blant annet spor etter eldre steinalders bosetning ved Komsafjellet. Disse funnene er også kjent som ”Komsakulturen”, men i dag bruker man i stedet betegnelsen eldre steinalder om denne perioden. Gjennom hele steinalderen og tidlig metalltid levde menneskene av jakt, fangst og fiske. De første innvandrerne kom kystveien, enten fra Sør-Norge eller fra Russland, og bosatte seg langs den isfrie kysten. Etter hvert som innlandsisen smeltet, bosatte mennesker seg der også. Flere forskere mener at de store helleristningsfeltene i bunnen av Altafjorden har vært religiøse og rituelle møtesteder for mennesker fra kyst og innland. Hjemmeluft/Jiepmaluokta kan ha vært et slikt møtested i mer enn 4000 år.
     
    Helleristningene i Kåfjord
          
       
    Kåfjord er et av de største bergkunstfeltene i Alta, med ca 1500 figurer. Figurene er svært detaljerte og varierte med scener som tydelig hører sammen. Helleristningene var trolig elementer i myter og fortellinger. I Kåfjord er det blant annet mange bjørner, bjørnehi og bjørnespor. Bjørnen hadde sannsynligvis en spesiell betydning i tro og ritualer. Det er også andre karakteristiske scener og figurer i Kåfjord. Feltet gir et enestående bilde av en sammensatt og rik forestillingsverden. Feltet i Kåfjord er svært oppsprukket og deler av flaten forvitret. Enkelte av figurene er i ferd med å forsvinne helt. For å bevare dette unike feltet for fremtiden, er det permanent tildekket. Før tildekkingen ble feltet dokumentert med ulike metoder. Som det første feltet i Alta ble det i 2002 og 2004 videoskannet. Skanningen ble gjort som en del av RANE-prosjektet (Rock Art in Northern Europe).

    Tro og religion
         
       
    På helleristningene er det blant annet avbildet flere forskjellige bjørnejaktscener. Det kan altså ha eksistert en slags bjørnekult allerede for 6000 år siden på lignende måte som den vi kjenner fra samisk før-kristen religion. I utstillingen kan man høre en fortelling om den samiske bjørnejakten. Gudene i den samiske før-kristne religionen er framstilt slik de vises på den magiske trommen, runebommen. I utstillingen finnes også en kopi av den eneste runebomma fra Finnmark som fortsatt eksisterer. Originalen befinner seg på De Samiske Samlinger i Karasjok. Utstillingen viser også hvordan den samiske religionen så på naturen som besjelet og levende.
    Forslag til utdypende lesning: Samenes gamle religion og folketro av Odd Mathis Hætta. Alta Museums småskrifter nr 1 (1994).
     
    Kristendommen ble introdusert i Finnmark i middelalderen, men var begrenset til den norske bosetning i fiskeværene på ytterkysten fram til 1500-tallet. Den første kirka i Alta ble bygd på Årøya i 1694. I utstillinga finner man kirkekunst fra seinmiddelalderen fra ytterkystens kirker og bilder fra samemisjonen.

    Sølvskatter og marked
         
       
    Det har sannsynligvis vært et marked i Alta siden slutten av 1400-tallet. I 1836 ble markedet "offisielt". Markedet ble holdt to ganger i året, i desember og mars, og hvert marked varte i tre dager. Bossekopmarkedet var et av hovedmarkedene for omsetning av fjellsamenes produkter. Rekonstruksjonen i utstillingen viser desembermarkedet i Bossekop i 1906.
     
    I tillegg til Bossekopmarkedet omhandler denne delen av utstillingen også handelseveier og kontakter i tidligere tider. Blant annet er det utstilt en rekke skattefunn fra Alta, også den eldste metallgjenstanden som er funnet i området; en korsformet spenne fra sein folkevandringstid (500-tallet) som ble funnet i nærheten av Kviby i 1999.
     
    Ressurser og næringer
         
       
    De rike naturressursene og det gode klimaet i Alta tiltrakk innvandrere på 16-1700 -tallet fra Sør-Norge og fra Finland. Utstillingen om ressurser og næringer i Alta beskriver laksefisket i Altaelva, skogbruk og skiferdrift. Skiferdriften begynte omkring 1850, den er fortsatt en av de viktigste næringsveiene i Alta. Andre viktige næringer har vært fjordfiske, koppergruvedrift og jordbruk.
     
    Utstillingen omhandler også Altasaken (1973-82). Kampen om kraftutbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget var et vendepunkt i kampen for anerkjenningen av samiske rettigheter og naturvern i Norge. En demning ble imidlertid bygd og kraftstasjonen ble satt i drift i 1987.
    Forslag til utdypende lesning: Altaelva. Laks, lorder og lokalbefolkning av Kjell Roger Eikeset. Alta Museums småskrifter nr. 5 (2004).
      
    Naturbilder fra Finnmark  
          
       
    Lysbildeprogrammet viser endringene i naturlandskapet gjennom de fire årstidene i nordlysets og midnattssolens land.

    Foto/produksjon: Lars H. Krempig og Per Arne Askeland.
    Musikk: Johan Sara jr.
    Varighet: 16 min.
     
    Seiland Nasjonalpark
    Seiland nasjonalpark ble opprettet på øya Seiland i 2006 for å verne våre nordligste brelandskap. Bildeprogrammet viser ulike naturtyper, landskap og fauna i denne østligste delen av vårt alpine kystlandskap.

    Foto/produksjon: Per Arne Askeland.
    Musikk: Erik Brinkman
    Varighet: 18 min. 
     
    Nordlys og nordlysforskningen
         
       
    En ny utstilling om nordlyset og nordlysforskningens historie i Alta åpnet i februar 2006.
     
    Forskeren Kristian Birkeland tok initiativ til å få reist verdens første, permanente nordlysobservatorium på fjelltoppen Haldde i Alta. Observatoriebygningen ble tatt i bruk i 1899, og noen år senere hadde man også reist en bygning med leiligheter og kontorer for observatoriets ansatte med familier (bildet t.v.). Nordlysobservatoriet på Halddetoppen ca 900 m.o.h. var i drift til 1926, da virksomheten ble flyttet til Tromsø.
     
    Anlegget på Haldde ble brent av tyskerne under andre verdenskrig, men er i dag delvis restaurert og det er mulig å overnatte i observatoriebygningen. Henvendelser om leie gjøres til Alta Museum.

    Forslag til utdypende lesning: Nordlys. Vitenskap, historie, kultur av Asgeir Brekke og Truls Lynne Hansen.     Alta Museums småskrifter nr. 4 (1997).
       
    Å hoppe etter Wirkola
          
       
    En utstilling som åpnet i juni 2006 om Bjørn Wirkola (født i Alta i 1943), en av verdens største skihoppere gjennom tidene og kåret til ”Århundrets idrettsutøver i Finnmark” i år 2000.
    Bjørn Wirkola vokste opp i en tid da skøyter og skihopping var de store publikumsidrettene, og det var hoppbakker overalt i Alta. Men skiutstyret for barn og unge var dårlig og det var ingen pengepremier selv for toppidrettsmenn. Han vant som den eneste hittil den tysk-østerrikske hoppuka 3 år på rad, 1967-1969. Han ble norgesmester i kombinert og hopp 11 ganger og dobbelt verdensmester i hopp i Oslo i 1966. Han spilte også fotball for Rosenborg og var med i 1971 da laget for første gang tok ”The Double” – første året Nils Arne Eggen var trener for Rosenborg. Ett av de mest brukte uttrykk i det norske språket, ”Å hoppe etter Wirkola”, betyr at det er vanskelig å følge etter en usedvanlig begavet forgjenger. Den utstilte premiesamlingen (over 130 sølvpokaler i tillegg til diplomer, medaljer og skiutstyr) var en gave til Alta Museum i 2003 da Wirkola ble 60 år. En film i utstillingen er laget for museet av NRK Aktivum.
    Forslag til utdypende lesing: Bjørn Wirkola – Knall og fall av Bjørge Lillelien. Oslo (1969). Gjenopptrykt i 2005 av Fagtrykk Alta.