FASTE UTSTILLINGER

    Bergkunsten i Alta    

    Utstillinga fokuserer spesielt på den delen av bergkunsten som ikke er tilrettelagt for publikum, men man vil også finne en del kjente motiver fra de tilrettelagte feltene i Hjemmeluft. Utstillinga er basert på det dokumentasjonsarbeidet som museet har gjort de siste årene, og viser blant annet flere store og spektakulære felt som ikke er tilrettelagt for publikum, som Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes 2b, samt Bergheim 1 og Ole Pedersen 1a i Hjemmeluft.

    Utstillinga viser også tre ekte helleristningssteiner, en fra verdensarvområdet i Hjemmeluft, og to fra Isnestoften på vestsida av Altafjorden. Disse to er ikke en del av Verdensarven i Alta.

     
         
    Helleristningene i Kåfjord    

    Kåfjord er et av de største bergkunstfeltene i Alta, med ca 1500 figurer. Feltet ligger på privat grunn og er ikke tilrettelagt for publikum. Feltet har store likheter med helleristningene fra de to eldste fasene i Hjemmeluft.

    Figurene er svært detaljerte og varierte med scener som tydelig hører sammen. Helleristningene var trolig elementer i myter og fortellinger. I Kåfjord er det blant annet mange bjørner, bjørnehi og bjørnespor. Bjørnen hadde sannsynligvis en spesiell betydning i tro og ritualer. Det er også andre karakteristiske scener og figurer i Kåfjord. Feltet gir et enestående bilde av en sammensatt og rik forestillingsverden.

    Feltet i Kåfjord er svært oppsprukket og deler av flaten forvitret. Enkelte av figurene er i ferd med å forsvinne helt. For å bevare dette unike feltet for fremtiden, er det permanent tildekket. Før tildekkingen ble feltet dokumentert med ulike metoder. Som det første feltet i Alta ble det i 2002 og 2004 videoskannet. Skanningen ble gjort som en del av RANE-prosjektet (Rock Art in Northern Europe).

     
         
    Tro og religion    

    I bergkunsten i Alta er det avbildet ulike bjørnejaktscener, og noen mener det kan ha eksistert en slags bjørnekult allerede for 6-7000 år siden på lignende måte som den vi kjenner fra samisk førkristen religion. I utstillinga kan du høre en fortelling om den samiske bjørnejakta. Gudene i den samiske førkristne religionen er framstilt slik de vises på den magiske trommen, runebommen. I utstillinga finnes en kopi av den eneste runebomma fra Finnmark som fortsatt eksisterer. Originalen befinner seg på De Samiske Samlinger i Karasjok. Utstillinga viser også hvordan den samiske religionen så på naturen som besjelet og levende.

    Kristendommen ble introdusert i Finnmark i middelalderen, men var begrenset til den norske bosetning i fiskeværene på ytterkysten fram til 1500-tallet. Den første kirka i Alta ble bygd på Årøya i 1694. I utstillinga finnes også kirkekunst fra seinmiddelalderen fra ytterkystens kirker og bilder fra samemisjonen.

     

         
    Sølvskatter og marked    

    Det har sannsynligvis vært et marked i Alta siden slutten av 1400-tallet. I 1836 ble markedet "offisielt". Markedet ble holdt to ganger i året, i desember og mars, og hvert marked varte i tre dager. Bossekopmarkedet var et av hovedmarkedene for omsetning av fjellsamenes produkter. Rekonstruksjonen i utstillinga viser desembermarkedet i Bossekop i 1906.

    I tillegg til Bossekopmarkedet omhandler denne delen av utstillinga også handelsveier og kontakter i tidligere tider. Blant annet er det utstilt en rekke skattefunn fra Alta, også den eldste metallgjenstanden som er funnet i området; en korsformet spenne fra sein folkevandringstid (500-tallet) som ble funnet i nærheten av Kviby i 1999.

     

         
    Nordlysforskninga i Alta    

    Forskeren Kristian Birkeland tok initiativ til å få reist verdens første, permanente nordlysobservatorium på fjelltoppen Haldde i Alta. Observatoriebygningen ble tatt i bruk i 1899, I 1912 hadde man også reist en bygning med leiligheter og kontorer for observatoriets ansatte med familier. Nordlysobservatoriet på Halddetoppen ca 900 m.o.h. var i drift til 1926, da virksomheten ble flyttet til Tromsø.

    Anlegget på Haldde ble brent av tyskerne under andre verdenskrig, men er i dag delvis restaurert og det er mulig å overnatte i observatoriebygningen. Henvendelser om leie gjøres til Alta kommune.

     

         
    Sportsfiske i Altaelva    

    Utstillinga viser både eldre og nyere fluefiskeutstyr sammen med altaværingers egne fotografier og filmer av livet langs elva. Utgangspunktet for utstillinga er en stor samling gjenstander museet fikk i fra Martin Heitmann, tidligere kommunelege i Alta og fylkeslege i Finnmark.

    Utstillinga er tredelt. Første delen handler om utviklinga av fiskeutstyr fra midten av 1800-tallet med stenger av greenheart og sneller av hel messing, til dagens moderne utstyr av karbon og aluminium. For alle de av museets besøkere som ikke er fullbefarne fluefiskere, gir andre delen av utstillinga en innføring i hvordan et fluefiskeutstyr er bygd opp og fungerer sammen; stang, snelle, ulike snører, fortom og flue. Tredje delen viser folkelivet og fisket før St Hans. Naturen og mulighetene som gis til friluftsliv og opplevelser gjør Altaelva til en viktig faktor for livskvalitet og forventninger. Drømmen om Alta finnes i manges hjerter.

     
         
    Å hoppe etter Wirkola    

    Dette er et av de mest brukte uttrykkene i det norske språket og det betyr at det er vanskelig å følge etter en usedvanlig begavet forgjenger. Opphavet til uttrykket var skihopperen Bjørn Wirkola fra Alta, som regnes som en av verdens største skihoppere gjennom tidene. Wirkola vant den tysk-østerrikske hoppuka 3 år på rad, 1967-1969. Han ble norgesmester i kombinert og hopp 11 ganger og dobbelt verdensmester i hopp i Oslo i 1966. Han spilte også fotball for Rosenborg og var med i 1971 da laget for første gang tok ”The Double” – første året Nils Arne Eggen var trener for Rosenborg. Den utstilte premiesamlinga var en gave til Alta Museum i 2003 da Wirkola ble 60 år.

     

         
    Filmer og slideshow
       
    I et lite filmrom midt i utstillingslokalet kan du velge mellom følgende filmer og slideshow:

    1. Naturbilder fra Finnmark
    Lysbildeprogrammet viser endringene i naturlandskapet gjennom de fire årstidene i nordlysets og midnattssolens land.

    Foto/produksjon: Lars H. Krempig og Per Arne Askeland.
    Musikk: Johan Sara jr.
    Varighet: 16 min.

    2. Seiland Nasjonalpark
    Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte fjell som stuper i havet. Seilands to isbreer er de nordligste i Skandinavia. De steile kystfjellene er hekkeplass for en rik bestand av rovfugl. Den ultrabasiske berggrunnen i sør gir opphav til et spesielt frodig planteliv.

    Foto/produksjon: Per Arne Askeland
    Musikk: Erik Brinkman
    Varighet: 18 min

     


    Seiland Nasjonalpark bosjyre (klikk på bildet)