DATERING

Helleristningene i Alta ble laget for mellom ca. 7000 og 2000 år før nåtid (5000 f. Kr - 0). De deles inn i faser/perioder som bestemmes ut fra likheter og forskjeller i form og motiv, som sammenfaller med feltenes høyde over havet. 



Bjørner i hi er et eksempel på figurer som ligger langt fra hverandre i samme høyde over havet, men med likt motiv. Figurene er fra henholdsvis Kåfjord og Hjemmeluft. Begge disse figurene ligger på ca 24 meter over havet. Bjørnehi finnes bare mellom 22 og 26 moh.

Bergkunstforskerne Helskog og Gjerde har foreslått ulike kronologier for helleristningene. Fasene/periodene varer grovt sett i 1000 år, bortsett fra Helskogs periode 1, som varer i 200 år.Tabellen nedenfor viser de to siste forslagene til datering og inndeling. Alle årstall angir år før Kristus, der det ikke står annet.

Moh Gjerde 2010 Moh Helskog 2012
    25,5-26 Periode I: 5000-4800
22-26 Fase 1: 5200-4200 22-25 Periode II: 4800-4000
17-21 Fase 2: 4200-3000 17-21 Periode III: 4000-2700
14-17 Fase 3: 3000-2000 14-17 Periode VI: 2700-1700
11-12,5 Fase 4: 1700-1200 11-12,5 Periode V: 1700-500
9-10 Fase 5: 1100-200 9-10 Periode VI: 500- 100 e. Kr.

Tidligere ble det antatt at de eldste helleristningene i Alta ble laget rundt 4200 f.Kr., noe som gjenspeiles i det meste av litteraturen. De siste årene har imidlertid nye beregninger skjøvet den bakre grensen ca. 1000 år tilbake.
 
Hellemaleriene i Alta er datert til de to siste årtusenene før Kristus. Denne dateringen har ingen tilknytning til høyde over havet, slik som ristningene, og dateringen av hellemaleriene er mer usikker.

Litt mer om datering

Når man skal datere arkeologisk materiale, er det forskjellige metoder som benyttes. Mye kan dateres ved hjelp av 14c-metoden, der man måler mengden karbon 14 i organisk materiale, som trekull og bein. Dette utelukker en direkte datering av helleristninger. Ofte sammenlignes det man vil datere med lignende arkeologisk materiale som allerede er datert. Dette krever at det finnes et sikkert materiale å sammenligne med, og for helleristningene i Alta finnes det lite. Man kan også datere ting ut fra hva det blir funnet sammen med, men ved helleristningsfelt blir det sjelden gjort funn av annet arkeologisk materiale.

 

Helleristningene i Alta dateres derfor ut fra hvor langt over dagens havnivå de ligger, fordi man antar at helleristningene ble laget i fjæresonen. På grunn av landhevingen etter siste istid, har de svabergene som en gang lå i fjæra eller under vann, beveget seg oppover i landskapet. Helleristningene kan ikke være eldre enn det tidspunktet bergflaten de ligger på kom opp fra havet.

 

Geologer har beregnet hvor mye landet har hevet seg i forskjellige områder, og det er disse beregningene som blir brukt for å datere helleristningsfeltene. Dateringen av strandlinjer er et eget forskningsfelt og strandlinjenes alder vil ofte forskyves når det kommer nye forskningsresultater. De rundt 6000 helleristningene i Alta ligger mellom 25,5 og 9 meter over havet, og utgangspunktet er at de som ligger øverst er eldst.


En rekke overbevisende argumenter har vært fremlagt for at helleristningene ble laget i fjæra. I sjøsprøytsonen er svabergene rene, og uten vegetasjon, og tidlig mente arkeologer at dette var et naturlig valg når man skulle lage helleristninger. Knut Helskog, som har forsket mest på bergkunsten i Alta, har også argumentert for at det var en kulturell sammenheng. I fjæra møtes vann, luft og land, noe som dannet en overgangssone mellom forskjellige verdener, og slik gjorde det til et velegnet sted for ritualer og kommunikasjon med ånder og guder. Helskog knyttet også helleristningsmotivene fra de eldste feltene direkte til denne teorien.

 

Det mest konkrete argumentet for at helleristningene ble laget i fjæresonen er imidlertid den figurmessige formlikheten, som også sammenfaller med motivvalg, på felt som er lokalisert langt fra hverandre, men i samme høyde over havet. Både motivene, figurtypene og stiluttrykket endrer karakter ettersom man beveger seg nedover i landskapet, og dette viser at helleristningene ble laget over tid, og ikke samtidig.



Disse 
menneskefigurene som holder elghodestenger er fra fire forskjellige felt, Kåfjord 1, Bergbukten 4A, Bergheim 1 og Ole Pedersen 9.

Likhetene mellom felt funnet på samme høyde og forskjellene mellom dem som ligger på andre nivåer, gjør at man kan skille ut faser eller perioder. Helskog lagde på 80-tallet en relativ kronologi og faseinndeling, der han skilte ut 5 faser. De siste årene har grensen for hvor gamle de eldste helleristningene er blitt skjøvet bakover. Inntil man får en sikrere metode for å datere strandlinjer og bergflater på, vil dateringen være omtrentlig.

 
Selv om dateringen er omtrentlig, har Helskogs relative kronologi og faseinndeling ikke blitt nevneverdig utfordret, og samsvaret mellom høyde over havet, form og motivvalg som Helskog påviste på midten av 80-tallet, er vanskelig å tilbakevise. 


Tabellen nedenfor viser forskjeller og likheter innenfor og mellom de forskjellige fasene/periodene. I noen tilfeller dateres helleristninger også ut fra form og stil. Noen av figurene på Storsteinen for eksempel, viser så store likheter med figurene på Amtmannsnes, at de dateres til den samme fasen selv om de ble hugget adskillig høyere opp i terrenget en de på Amtmannsnes.

 

 

 

Hellemaleriene i Alta ligger på bratte bergvegger, og ofte i litt utilgjengelige områder. Det er ikke blitt påvist noen sikker sammenheng mellom havet og hellemalerier, slik som med helleristningene. Strandlinjedatering har derfor ikke blitt brukt i stor utstrekning for å prøve å tidfeste disse kulturminnene. Som regel brukes sammenligning med hellemalerilokaliteter andre steder i Nord-Norge for å anslå alderen, og mange av disse dateres ofte til tidlig metalltid (ca 2000 f.kr.-300 e.kr.). I Finland dateres imidlertid mange hellemalerilokaliteter til steinalderen.

 

 

Vil du vite mer?

Helskog, Knut, 1988. Helleristningene i Alta: spor etter ritualer og dagligliv i Finnmarks forhistorie. Alta, Knut Helskog, distribuert av Alta Museum.

Helskog, Knut, 1999: The Shore Connection. Cognitive Landscape and Communication with Rock Carvings in Northernmost Europe. Norwegian Archaeological Review 32 (2), 73-94.

Gjerde, Jan Magne, 2010: Rock art and landscapes. Studies of Stone Age rock art from Northern Fennoscandia. Avhandling for Ph.d, Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanninng Tromsø: Universitetet I Tromsø. http://munin.uit.no/handle/10037/2741

 

Helskog, Knut, 2012: Samtaler med maktene. En historie om verdensarven i Alta. Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Tromsø Museums Skrifter XXXIII, Tromsø.