KÅRE KIVIJÄRVI: FOTOGRAFIER

    Utstillingen er et samarbeid mellom Alta Qvænforening og Alta Museum 

    Utstillingsåpning søndag 13. mars kl 14:00 på Alta Museum. Filmskaper og professor II Knut Erik Jensen åpner utstillingen, og viser filmen "Jeg har ingen forbilder: Portrett av Kåre Kivijärvi"

    Velkommen!

    Vises kun i perioden 13. - 20 mars 2011. Gratis inngang.


    Sanna Kivijärvi
     

    I år er det 20 år siden fotografen og finnmarkskunstneren Kåre Kivijärvi døde. Dette markeres av mange: På Nasjonalbiblioteket åpnet en minneutstilling i februar, og samtidig ga de ut boka ”Kåre Kivijärvi: Fotografier 1956-1991”, samlet og skrevet av Kristin Aasbø.  Flere aviser og tidsskrifter har i den anledning omtalt hans liv og virke og vist mange av hans fotografiene i ulike kontekster.

    Kåre Kivijärvi var kven, røtter han selv la stor vekt på. Alta Qvænforening ønsker å sette fokus på Kivijärvi, fordi Alta er en av finnmarkstedene som har størst kvenbefolkning. Selv om Hammerfest var hans hjemby, hadde han nær slekt i Alta, som han hadde god kontakt med. Bildet (over) er av hans bestemor Sanna, som var født i Alta. Utstillingen er et bidrag til at også hjemfylket gjør ære på en stor kunstner. Slik kan de unge blir kjent med hans verk og de eldre få et gjensyn med dem. Fotografiene er av anerkjent høy kunstnerisk kvalitet, og i motivvalget vil mange finnmarkinger kjenne seg igjen.

    Utstillinga viser tilsammen 27 bilder, der både natur og folkeliv gjengis. Elleve fotografier, med motiver fra Finnmark og spesielt fra Hammerfest i tiårene etter krigen, er utlånt fra Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest. To bilder eies av Hammerfest kommune/biblioteket. Mer spesielt er det at vi også kan vise bilder som er i Kivijärvifamiliens eie i Alta. Hans søskenbarn har velvilligst kommet med til sammen 14 fotografier med svært varierte motiv; faktisk fra alle de fem områdene Kristin Aasbø har delt produksjonen hans inn i: ”Skolebilder” (fra hans læretid, f eks Folkeparken, Saabrücken), ”Fotokunstner i Finland” (Katriina),  ”Eksperimentell romantiker” (Nonner i sne og Gjesværstappene), ” Fotojournalisten” (trålbildene ) og ”Den kjente Kivijärvi” (Første møte, Øst-Grønland ). Flere av fotografiene vi viser ble ikke valgt ut som kunstverk av Kivijärvi, men er likevel strålende eksempler på hans blikk for landskap, mennesker og situasjoner.

    Alta Qvænforening retter en stor takk til søsknene Kivijärvi og til institusjonene i Hammerfest!  
          
    Les mer her ...


    Alta Qvænforening har til utstillinga 13.-20. mars 2011 fått låne 11 Kåre Kivijärvi – fotografier fra Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms. Disse er omtalt på slutten av dette dokumentet, som er skrevet av Hanne Hammer Stien. Første del av teksten omtaler en utstilling som ble vist på Gjenreiningsmuseet i 1995, omtalen av Kåre Kivijärvi er skrevet senere.

    Mennesker og miljøer i det gjenreiste Finnmark
    ”15 år etter – den nye tiden er begynt”
    En utstilling med arbeider av Kåre Kivijarvi


    Utstillingen


    ”Utstillingen 15 år etter – den nye tiden er begynt” er en gave fra Utflytterkomiteén til Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms. Arbeidet med utstillingen kom til ut fra et ønske om å vise bilder av det tidlige 1960-tallets Hammerfest – 15 år etter den totale utslettelsen. Gaven ble gitt i anledning 50-årsmarkeringen for frigjøringen av Finnmark og Nord-Troms. Fotograf Øystein Thorvaldsen har vært ansvarlig for det endelige motivvalget og han har stått for billedproduksjonen.

    I samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter fikk komiteén laget disse bildene med utgangspunkt i arkivet etter fotografen Kåre Kivijärvi. Utvalget representerer noen av de mange hundre bildene Kåre aldri rakk å vise – eller kanskje ikke ønsket å vise – den gang. Fotografiene har ikke før blitt kopiert og er dermed å betrakte som kulturhistorisk materiale heller enn kunstverk.

    De fleste bildene i denne serien er fra hans aller tidligste produksjon. I hovedsak fra det gjenreiste Hammerfest, men også eksempler på det som gjorde Kåre Kivijarvi til en pioner og ener blant norske fotografer; hans mesterlige evne til å gi reportasjebildet en kunstnerisk dimensjon, og hans evne til å fange en stemning og til å skildre skjønnheten i denne karrige delen av vårt land, dens natur og dens mennesker – i sort, grått og hvitt. 

    Tiden er tidlig 1960-tall. Det er gått omtrent 15 år siden de første brakkene reiste seg på ruinene av den gamle byen. Nå står den nye byen der – strengere i formen og ikke så preget av arkitektoniske individualisme og inspirasjon utenfra som den gamle byen, men funksjonell og moderne. Våre foreldres og besteforeldres mål er nådd.

    Kåre Kivijärvi (1938-1991)

    Kåre Kivijärvi ble født i Hammerfest i 1938 og han døde på Kypros i 1991. Kivijärvi var en fotokunstner, og han ble en mytologisk skikkelse. Fotografiene hans betegnes av sterke sorthvite kontraster og en streng komposisjon, noe som gjør at de kan føres tilbake til en sentral-europeisk fototradisjon. Denne tradisjonen hadde ikke mange representanter i datidens Norge og Kivijärvis verk har derfor blitt sett på som enestående i norsk fotohistorie.

    Subjektivt fotografi og fotojournalistisk arbeid –
    Kåre Kivijärvi var en fotokunstner, og han ble en mytologisk skikkelse. Fotografiene hans betegnes av sterke sorthvite kontraster og en streng komposisjon, noe som gjør at de kan føres tilbake til en sentral-europeisk fototradisjon. Denne tradisjonen hadde ikke mange representanter i datidens Norge og Kivijärvis verk har derfor blitt sett på som enestående i norsk fotohistorie.

    Et møte med Subjektive Fotografie
    Kåre Kivijärvi ble født i Hammerfest våren 1938. Etter evakuering og hjemreise tok han realskoleeksamen i brakkebyen. Deretter dro han til Ørsta hvor han var i lære hos salongfotograf Olav Lystad. Da han i 1956 startet som journalistlærling i Vestfinnmark Arbeiderblad ble hans stillingsbenevnelse raskt endret til journalistlærling/fotograf.

    I 1959 startet Kivijärvi sine studier på Staatliche Schule für kunst und Handwerk i Saarbrücken under den velrenommerte professor Otto Steinert. Steinert hadde vært med på å etablere det såkalte Subjektive Fotografie. Ideen bak retningen var ifølge Steinert selv å samle det uttrykk som satte fotografens personlige, kreative øyeblikk i fokus. Under studietiden fikk Kivijärvi et oppdrag for Findus i Hammerfest. Han skulle dokumentere trålerfisket i Barentshavet. Verkene Trålergaster, Svalbardbanken og Fra de store banker ble et produkt av dette prosjektet. Kivijärvi avbrøt sin studietid allerede i 1960. Bildet Julaften i Malaga stammer fra en studietur under hans siste semester. Fotografiet ble vist på hans første, større utstilling sammen med to studiekamerater fra Tyskland på Oslo Kunstforening i 1960.

    En periode med fotojournalistisk arbeid
    I studietiden kom Kivijärvi i nær kontakt med finske kunstnere. Denne kontakten var med på å gi den unge kunstneren en dragning mot Finland. Etter å ha tilbrakt en periode i Rovaniemis kunstnermiljø arbeidet Kivijärvi fra begynnelsen av 1960-tallet som frilans for det finske aviskonsernet Helsingin Sanomat i Helsinki hvor han også bosatte seg. Kivijärvi kom til å kalle Finland ”sitt andre hjemland”. Det er av betydning at hans far var av innvandrerslekt fra Tornedalen og at han selv definerte seg som kven og var opptatt av den identitetsmessige tilhørigheten.

    Gjennom hele 1960-tallet leverte Kivijärvi frilansoppdrag fra ulike deler av verden til redaksjoner i Finland og Norge. Han reiste også til Nepal og India og han deltok på en finsk ekspedisjon til Øst-Grønland. Selvportrett, Øst-Grønland er opptatt på denne ekspedisjonen. Fra 1969 begynte Kivijärvi igjen å arbeide for avisen Finnmark Dagblad i hjembyen Hammerfest. Det journalistiske arbeidet han gjorde for avisen var preget av kreative vinklinger både i tekst og bilde.


    Jeg er uten forbilder
    Etter å ha blitt vist på en rekke utstillinger ble Kåre Kivijärvi den første fotografen som blir antatt ved Statens 84. Kunstutstilling (Høstutstillingen) i 1971. Han produserte stort sett ingen nye fotografier etter 1972 men fikk statens garantiinntekt for kunstnere i 1988. På slutten av 1980-tallet hadde Kivijärvi en stor retrospektiv utstilling på Henie Onstad Kunstsenter. Da Knut Erik Jensens dokumentar Jeg er uten forbilder – portrett av Kåre Kivijärvi ble sendt i 1990, etter å ha vært forsøkt stoppet av NRK, fikk kunstneren et ansikt utad. Han døde på Kypros i 1991 etter å ha hatt fast adresse i Hammerfest de siste årene av sitt liv.

    Hanne Hammer Stien




    ”Jeg har ikke primært et sosialt siktepunkt med mine bilder,
    men et personlig.”

     – Fotografi nr. 5, mai 1974

    Fotojournalisten

    Denne serien med bilder representerer fortrinnsvis blikket til fotojournalisten Kivijärvi.

    ”Fotojournalistisk arbeid var en disiplinerende faktor i Kivijärvis liv. Han forholdt seg til oppdragsgivere og tidsfrister, og han valgte selv reportasjetema som han fant billedmessig utfordrende. Som kunstner hevdet Kivijärvi at han søkte ”sin sjels landskap”. Fotografiene han tok i fotojournalistisk sammenheng vurderte han i ettertid i et kunstnerisk perspektiv, og mange av hans mest kjente verk har en fortid i Kivijärvis reportasjer i aviser og ukeblad.

    Etter å ha levd som kunstbohem i Oslo og Helsinki på slutten av 1960-tallet, dro Kivijärvi tilbake til Hammerfest og skrev og fotograferte for Finnmark dagblad. Han lagde flere store reportasjer fra hele Finnmark, med fokus på menneskelige livsvilkår i en tid preget av modernisering og avfolkning. De fotografiene han valgte å vise som kunstverk fra denne perioden fremstår som med dokumentariske, med mennesker som hovedtema.”
    Kristin Aasbø, 2010







    ”Kåre Kivijärvi avbildet menneskene, med respekt, følsomt og med kjærlighet, ofte på grensen mellom lys og mørke”.

    - Helsingin Sanomat,1991


    ”Med enestående blikk kastet han seg hensynsløst inn i motivene. Det var denne kompromissløsheten som var Kivijärvis storhet”.
    - Morten Krogvold, Dagbladet 1999

    ”I tillegg til en åpenbar kunstnerisk verdi representerer Kivijärvis bilder en unik dokumentasjon av gjenreisningstida i Finnmark”.
    - Ola Solvang, Nordlys 1996


    ”Bileta hans er skapt i eit forundeerleg krysningspunkt mellom pressefotografens nysgjerrige leiting etter augneblinken og kunstnarens søking etter det tidsoverskridande”.
     - Hilde Sandvik, Bergens Tidende 1996

    Bildene (utvalg av samlingen)

    Finnmarksbilder:                                        
    • Den gamle fiskeren

    • Gammel kone, Nesseby

    • Kyst-Finnmarks fremtid

    • Finnmarksviddas fremtid

    • Samtale ved kjøkkenbenken

    En ny tid:    
                             
    • Med Y-8 10 til Karasjok
    Turistene var for lengst kommet tilbake; cruisebåtene Stella Polaris, Caronia, Hanseatic, Bergensfjord – alle kom de. Med gamle distingverte menn ”from over there”, og ditto gamle damer med lilla hår, og briller dinglende i kulørte snorer mellom blafrende rosa skjerf. Pesende på vaklende bein gikk de opp Sik-sak-veien til salen.
    • Pater Ernst Smyeskol
    Det var St.Hans-natt på salen. Pater Ernst Smyeskol – den katolske kirkes nordligste representant – herre til St. Josephs hospital, tjener i den katolske kirke var tilstede.
    • Håkon Moe og Trigger
    Hestekjørerne preget bybildet under hele gjenreisningstiden. Om vinteren med alle slags varer i langsleden, men oftest med kull og koks fra Kullkrana på Fuglenes.
    Om sommeren i ”stykkgodsfart” med flatvogn og kjerre.
    • I mangel av neon-reklame
    Et levebrød måtte alle ha. Kjøp og salg hadde i all tid preget byen.
    Markedsføringen var behovsrettet. Enhver manglet det meste.
    • Ung mor i snøeling
    Best som du trodde våren var der, kunne Kong Vinter minne deg om at ”å nei, ikke riktig enda”. Tung, Våt snø inn fra vest klistret seg til vogn og kåpe. Byen på andre sida av havna forsvant i snøkovet, snart også fiskebåtene utenfor Polarkist.
    Da var Fuglenesveien lang og tung å gå.
    • Vårlek på Storvannet
    Det sikreste vårtegnet var at guttungene fløy hjemmefra med spettet. I elvemunningen på ”Belsen” foregikk det en dumdristig, men du verden for en spennende lek – seiling på isflak ned til den gamle trebrua, og så et tigersprang i sikkerhet. Her hadde mangt et mamma-hjerte banket urolig over en vilter guttunge i dumdristig le