HVA ER ET SMIL?


    Et ansiktsuttrykk som hos mennesker oftest kommuniserer følelser som glede, lykke og fornøyelse, men som ufrivillig også kan uttrykke angst eller forlegenhet. Mange biologer mener at det opprinnelig var et uttrykk for redsel. Hos aper og sjimpanser kan et ”smil” være uttrykk for frykt, mens det hos bjørner og hunder kan blottete tenner være en truende grimase.

    I vår tid kommuniserer mennesker i stor grad elektronisk med for eksempel E-post og SMS.  Mottakeren av meldingen kan ofte ikke se senderens ansikt. Vi føler derfor ofte behov for å tilføye et ”smilefjes” for å understreke at teksten er godt ment. ”Smiley-figuren” ble oppfunnet i 1963.

    Et universelt ansiktsuttrykk?
    Smil har ikke vært like utbredt i alle land til alle tider. Thailand er fremfor andre land utpekt som ”smilets land”.

    I 1980-årene ble folk i servicenæringer i Norge oppfordret til å gå på smilekurs. I dag arbeider ca. 75 % av de yrkesaktive i Norge innenfor tjenesteyting. Vi forventer smil og en imøtekommende holdning i butikker selv om vi vet at slike smil ikke er personlig ment. Ikke alle smil kommer ”fra hjertet” eller for den slags skyld fra samme del av hjernen.

    Hva vet vi om smil?
    Det er gjort forbausende lite forskning på smilet. En bok utgitt så sent som i 2002 gjorde krav på å være den første vitenskapelige publikasjonen om forståelsen av smil. Det var en tverrvitenskapelig bok som samlet det man visste innenfor fag som psykologi, pedagogikk, biologi, fotografi og kunsthistorie.  

    Ekte og uekte smil

    Hos voksne mennesker skiller forskere mellom 1) spontane, uvilkårlige smil og 2) sosiale, vilkårlige smil. Noe unøyaktig kan man kalle skille mellom ”ekte” og ”uekte” smil. Det er ulike deler av hjernen og ansiktsmuskulaturen som kontrollerer disse to typer smil.

    Musklene som trekker munnvikene opp i et ”uekte” smil kontrolleres av den bevisste delen av hjernen. Hvis man får ødelagt nervebaner som kontrollerer den vilkårlige, styrte ansiktsmuskulaturen kan man ikke lenger smile ”med vilje”, men i en fornøyelig situasjon kan det spontane smil likevel bryte frem.

    Når mennesker føler glede går signaler gjennom den delen av hjernen som bearbeider følelser. Da beveger ikke bare munnvikene og kinnmuskulaturen seg opp som i et sosialt smil. Også linjene rundt øynene presses opp i smilerynker og øyenbrynene senker seg litt. Smilende øyne er oftere til stede ved ekte smil.

    Smiletest
    De fleste mennesker er forbausende dårlige til å skille mellom ekte og falske smil. Se hvor flink du er - ta smiletesten laget av psykologer for BBC: ”Spot the fake smile” (Finn de uekte smil):

    http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/mind/surveys/smiles/index.shtml

    Atten av de som var ansatt på museet i sommer tok testen.
    I gjennomsnitt svarte de ansatte riktig på bare 12 av de 20 spørsmål i testen.  Psykologene som laget testen, mener mennesker ikke legger vekt på å lære å skille mellom ekte og uekte smil. Å være raus og velvillig innstilt til andres smil gjør at sosialt samvær blir mye lettere enn hvis man er unødig skeptisk til andres motiver.