FOLKEAKSJONENS ARKIV

     
      Foto: VAM ©
    Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum har fått en pengegave på kr 72 000 fra det tidligere styret i ”Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget”. Dette beløpet utgjør restbeholdningen på den nå nedlagte foreningens bankkonto, og pengene skal gå til arbeid med foreningens arkiv. Beløpet ble formelt overrakt på en pressekonferanse på museet mandag 5. januar 2009.
     
    Ordning av arkivet
    I 1993 fikk Alta Museum arkivet til foreningens hovedkontor i Alta. Arkivet inneholdt også en del av materialet til avdelingskontoret i Oslo. Arkivet er allsidig og består ikke bare av korrespondanse, men også arrangementsdokumenter, støtteerklæringer, utredninger, kart, regnskap, fotografier, trykksaker, avisutklipp med mer. Det var fordelt på arkivskap, pappkasser og ringpermer. Noen år senere ble arkivet ordnet manuelt av museet etter en katalog med 36 arkivstykker og det er fordelt på ca. 9 hyllemeter. Det vil være en viktig kilde for studenter og andre forskere som vil forske på en av de viktigste begivenheter i Finnmarks nyere historie.
     
    Bruk av arkivet
    Deler av arkivmaterialet ble brukt som til en doktorgradsoppgave om ”Altasaken” ved Universitetet i Oslo i 2004. Museet brukte materiale i arkivet til produksjon av en utstilling om viktige begivenheter i de siste 100 år av Finnmarks historie til markering av 100-årsjubileet av unionsoppløsningen i 2005, og planlegger videre bruk i tilknytning til tilbud i Den kulturelle skolesekken.
     
     
      Folkeaksjonens leder Alfred Nilsen. Foto: VAM ©
    Oppbevaringssted for arkivet
    Det har vært vurdert hvorvidt arkivet burde vært overført til Statsarkivet til Tromsø fordi en stor del av forskermiljøet i Nord-Norge befinner seg i universitetsbyen. Etter samtaler mellom museet i Alta og foreningens styre er man blitt enige om at museet skal beholde arkivet. Mest mulig av arkivet ut (bilder, videoer og andre dokumenter) skal digitaliseres og legges ut på Internet på museets hjemmesider. Unntak vil selvsagt være følsomt materiale for eksempel fra rettssaker mot demonstranter. 
     
    Museet er svært takknemlig for denne pengegaven. Museet har tidligere fått verdifull støtte fra private i form av varer til spesielle arrangementer. Private ytte også bidrag til byggingen og kunstnerisk utsmykking av det nye museet i Hjemmeluft i 1991. Men museet har aldri tidligere fått en pengegave fra privat hold til å ordne og formidle museets samlinger. Både museets direktør, Gerd Johanne Valen og den tidligere styreleder i Folkeaksjonen, Alfred Nilsen er glad for at det verdifulle arkivmateriale skal bli i Alta og for at det er økonomi til å sikre at den kan legges til rette for bruk av forskere og andre interesserte.

    Digitalisering og tilgjengeliggjøring av arkivet
    Arkivet har forblitt en skjult skatt inntil nylig, men fra oktober til desember 2014 har museet gjennomført et pilotprosjekt for digitalisering og tilgjengeliggjøring av arkivet. Dette gjøres i samarbeid med arkivskaperen selv, «Folkeaksjonen». Et eksklusivt utvalg fra det rike arkivet ble valgt ut for denne første runden med digitalisering og tilgjengeliggjøring. Formålet var ikke bare å levere håndfaste resultater, men også å utvikle de nødvendige rutiner, programvare og maskinvare. 

    Denne infrastrukturen må skreddersys for å tjene spesielle behov ved håndtering av et privatarkiv med høy relevans for en konfliktfylt hendelse i samtidshistorien. For det første, er samtidishistorie et felt der det ofte er nøvendig å hegne om privatlivets fred (personvern). For det andre er de tekniske endringer så raske, og digitalt materiale så lett å kopiere, at man trenger metoder for å sikre at den digitale kopien er og blir identisk med papir-originalen, og i tillegg, at informasjon om dokumentets opprinnelige sammenheng blir overført (proveniens). 


    For pilotprosjektet har vi valgt ut noen dokumenter av høy relevans som historiske kilder (og noen godbiter også!). Gjennom scanning blir bildet av de originale papir-dokumentene omsatt til digitale bilde-filer. De av disse som også inneholder trykt tekst har dessuten blitt forandret (med OCR-program) til digitale tekst-filer. For å følge internasjonale standarder har vi valgt å følge statens aktuelle
    forskrift for digitale arkiver.

    Det foreløpige digitalarkivet finnes nå på 
    hiram.no. (Det første dokumentet finnes i: FA_ARKIV_1 => DOKUMENT => Mappe_A => Mappe_Aa => Mappe Aaa.)

    Museet vurderer det foreløpige resultatet, for å kvalitetssikre den skreddersydde infrastrukturen. Samtidig søker vi også om midler som skal kunne gjøre det mulig å komplettere digitaliseringen og tilgjengeliggjøringen av dette arkivet. Inntil vi har mobilisert de nødvendige ressurser for å komplettere jobben, håper vi folk vil ha glede av det foreløpige resultatet.