ALTAS BERGKUNST

           
      Jakt på reinsdyr med pil og bue. Bergbukten 4B, Hjemmeluft. Fase 1. Foto: Karin Tansem, VAM ©

    Alta har Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst laget av jeger-fiskere. Bergkunsten består både av helleristninger og hellemalerier som ble laget for ca 7000 til 2000 år siden. Bergkunsten i Hjemmeluft, Kåfjord, Transfarelv, Storsteinen og Amtmannsnes er innskrevet på UNESCO's Verdensarvliste, mens bergkunsten på Isnestoften og i Komsa ikke er en del av verdensarven. All bergkunst i Alta ligger under åpen himmel-

    Bergkunsten blir funnet
    Det første funnet av bergkunst i Alta kommune ble gjort for 60 år siden. Det var den såkalte Pippisteinen, som ble funnet i nærheten av Isnestoften på Altafjordens vestside. Det neste funnet var hellemaleriene i Transfarelv som ble rapportert inn til Tromsø Museum i 1966. Utover på 1970-tallet fikk vi en bølge med funn av helleristningsfelt i bunnen av Altafjorden. Alle de fire områdene med helleristninger på Verdensarvlisten ble oppdaget dette tiåret (i 1973, 1977 og 1978). De første funnene i hvert område ble gjort tilfeldig av privatpersoner:  Innad i hvert av Verdensarvområdene er det oppdaget mange nye felt og/eller figurer opp gjennom årene, og dette er en prosess som aldri synes å ta slutt.
     
           
      To bjørner, Bergbukten 4A, Hjemmeluft. Fase 1. 
    Foto: Karin Tansem, VAM ©

    Utenfor Verdensarvområdene, derimot, er det først i de senere år det er funnet ny bergkunst siden Pippisteinen. I 1998 ble nok en stein med helleristninger funnet på Isnestoften, denne gangen på Langnesholmen. Og 10 år senere, i 2008, ble det igjen funnet helleristninger på denne lille holmen, denne gangen 3 nye helleristningsfelt. Og til sist kan vi nevne et felt med hellemalerier som ble funnet i Komsafjellet i år 2000 i forbindelse med registreringer av kulturminner i området. Alle disse funnene ble gjort etter at bergkunsten i Alta ble innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste, og er ikke inkludert på listen. 

    Innskriving på UNESCOs Verdensarvliste
    Bergkunsten i Alta ble innskrevet på Verdensarvlisten 3. desember 1985, som de eneste forhistoriske kulturminnene i Norge. Verdensarven i Alta består av 4 områder med helleristninger (Hjemmeluft, Kåfjord, Amtmannsnes og Storsteinen) og 1 område med hellemalerier (Transfarelv). Alle ligger i bunnen av Altafjorden, og det er bare 15 km i luftlinje mellom det vestligste og det østligste området. Da bergkunsten ble innskrevet på Verdensarvlisten var antall figurer anslått til noe over 3000. I dag er antallet fordoblet, med over 6000 registrerte figurer fordelt på ca 100 felt. Av disse utgjør hellemaleriene bare 6 felt med ca 50 figurer til sammen. Hovedmengden er altså helleristninger, og Hjemmeluft, hvor Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum ligger, er det største området. Dette er også det eneste området som er tilrettelagt for publikum. 

    Motivene
           
      Geometrisk figur. Hellemaleri. Transfarelv 3. Foto: Karin Tansem, VAM ©
    Bergkunsten i Alta ble laget av jeger-fangstfolk. Den viser en del av menneskenes trosforestillinger og ritualer, og de var kanskje elementer i myter eller historier. Men helleristningene forteller også om de naturlige omgivelsene og ressursgrunnlaget, gjennom det utvalget av dyreliv som er avbildet (rein, elg, bjørn, hund/ulv, rev, hare, gjess, ender, svane, skarv, kveite, laks, hval). Andre arkeologiske funn fra Finnmark, som beinrester etter måltider, viser likevel at de figurene som er avbildet på bergene i Alta nok ikke kan ses på som en direkte avspeiling av de ressursene menneskene utnyttet. Det er for eksempel en stor overvekt av bein fra fisk (torsk, sei, hyse osv) i avfallshaugene, mens det på helleristningene i all hovedsak er kveita som er avbildet. I tillegg til artene fra dyreriket som er avbildet, viser helleristningene også mennesker, båter, redskaper, ulike geometriske mønstre og figurerer. Ofte ser man store scener hvor mennesker og dyr deltar i ulike aktiviteter, som jakt, fangst og fiske, dans og ritualer.

    Datering
    Det er bred enighet blant forskerne om at helleristningene i Alta ble laget nært sjøen, på svaberg i strandsonen. Etter hvert som landet hevet seg, og nye glatte svaberg kom til syne, tok man disse i bruk til å lage helleristninger på. De eldste feltene ligger derfor langt over dagens havnivå, mens de yngre ligger lavere i terrenget. Det er usikkert om hellemaleriene hadde samme nære tilknytning til sjøen og strandsonen.
           
      Menneskefigur. Amtmannsnes 2B. Fase 3. Foto: Karin Tansem, VAM ©
    Helleristningene i Alta ligger ca 26,5-8,5 m.o.h. Basert på høyde over havet og stilistiske forskjeller har professor Knut Helskog ved Tromsø Museum Universitetsmuseet datert helleristningene til perioden 4200 f.Kr. - 200 e.Kr. inndelt i fem faser (Helskog 2000):

    Fase 1: 4200-3300 f.Kr.
    Fase 2: 3300-1800 f.Kr.
    Fase 3: 1800-900 f.Kr.
    Fase 4: 900-100 f.Kr.
    Fase 5: 100 f.Kr.-200 e.Kr.

    I sin doktorgradsavhandling i arkeologi ved Universitetet i Tromsø høsten 2010 argumenterer Jan Magne Gjerde for at helleristningene i Alta er omkring 1000 år eldre enn tidligere antatt, og han foreslår følgende datering av de fem fasene:

    Fase 1: 5200-4200 f.Kr.
    Fase 2: 4200-3000 f.Kr.
    Fase 3: 3000-2000 f.Kr.
    Fase 4: 1700-1200 f.Kr.
    Fase 5: 1100-200 f.Kr.

    En mer utfyllende redegjørelse om datering av bergkunsten i Alta kan leses her.

    Bergkunsten på nett
    Siden 2014 har bergkunsten i Alta også vært tilgjengelig i digtal form i Alta Museums eget digitale bergkunstarkiv. Her kan alle som ønsker det studere bergkunsten nærmere gjennom et stort og variert bildemateriale. Innholdet i Bergkunstarkivet utvides stadig og skal på lang sikt også inkludere tekster, forvaltningsdokumenter, filmer og annet som forteller om bergkunsten og dens historie.